Hearts In The Ice

Ressurser
  Oppdag ressurser forbundet med STEMM, kvinnelig lederskap, bærekraft, innovasjon, oppdagelse, mangfold, klimahandling, alternativ energi, eventyr og det å skyve grenser!

Hearts In The Ice

Klar til å lære mer?

Hearts In The Ice

Fakta om klimaendringer – Arktis

Arktis viser ingen tegn til å være på vei tilbake til et pålitelig frossent område

Til tross for relativt kjølige sommertemperaturer, fortsetter observasjoner i 2017 å indikere at det arktiske miljøsystemet har nådd en «ny normal», kjennetegnet av langvarige tap i havisens utbredelse og tykkelse, utbredelsen og varigheten av vintersnødekket og ismassen i Grønlands innlandsis og de arktiske isbreene, samt stigende temperaturer i havoverflaten og permafrosten.

 Høydepunkter fra 2017

Den gjennomsnittlige temperaturen for overflateluften (årsslutt september 2017) er den nest varmeste siden 1900, men kjøligere vår- og sommertemperaturer bidro til tykkere snødekke i det eurasiske Arktis, saktere tap av sommerhavis og under gjennomsnittlig smelting av Grønlands innlandsis.

Havisdekket er fremdeles relativt ungt og tynt, og eldre, tykkere is utgjør kun 21 % av isdekket i 2017, sammenlignet med 45 % i 1985.

I august 2017 var havoverflatetemperaturene i Barentshavet og Tsjuktsjerhavet opptil 4° C varmere enn gjennomsnittet, hvilket bidro til en forsinkelse i høstisdekkingen i disse områdene.

Markante økninger i havets primærproduksjon, grunnlaget for den marine næringskjeden, ble observert i Barentshavet og havene i det eurasiske Arktis fra 2003 til 2017.

Den arktiske tundraen opplever økt forgrønning og rekordhøy oppvarming av permafrosten.

Gjennomgripende endringer i miljøet påvirker protokoller for ressursforvaltning, deriblant de som gjelder for fiskerier og skogbranner.

Den uovertrufne hastigheten på og det globale omfanget av endringer i Arktis påvirker uforholdsmessig menneskene i de nordlige lokalsamfunnene, noe som understreker behovet for å forberede seg på og tilpasse seg til det nye Arktis.

Les mer: National Oceanic and Atmospheric Administration Report Card 2017
Les mer her: www.mosj.no/no/

 

Hearts In The Ice

Fakta om klimaendringer – Antarktis

Antarktishalvøya er et av de områdene på jorden som er under raskest oppvarming

 

Noen områder i polarsirkelen opplever enda raskere temperaturstigninger enn Antarktishalvøya.  Men siden Antarktis er et enormt sted, har klimaendringer ikke en like stor virkning, og noen områder opplever til og med en økning i havisens utbredelse. I andre, derimot, reduseres den, hvilket har målbar virkning på dyrelivet. ASOC mener at forståelse av virkningene av klimaendringer i Antarktis er av svært stor betydning for verden og kontinentet selv.

Temperaturtrender i Antarktis mellom 1981 og 2007, basert på observasjoner av termisk infrarødt fra en rekke NOAA-satellittsensorer. Forfatter: Robert Simmon, NASA Earth Observatory.

ANTARKTIS OG KLIMA

Lokale antarktiske virkninger av klimaendringer er kun en del av problemet. Antarktis består av to geologisk distinkte områder, Øst-Antarktisk og Vest-Antarktis, adskilt av den store transantarktiske fjellkjeden, men forbundet av den overliggende innlandsisen.

Den høye innlandsisen og den polare beliggenheten gjør Antarktis til et kraftig kjøleelement som sterkt påvirker klimaet over hele jorden.

Dessuten regulerer det årlige havisdekket rundt kontinentet, som om vinteren utvider seg til et område større enn selve kontinentet, utveksling av varme, fuktighet og gasser mellom atmosfæren og havet og, som gjennom saltavvisning når det fryser, tvinger frem dannelsen av kaldt vann fra havbunnen som sprer seg utover i verdenshavene.

Endringer i dette systemet vil påvirke klimaet over hele kloden.

INNLANDSISEN I VEST-ANTARKTIS

Både innlandsisen og havisen er potensielt utsatt for endringer i et stadig skiftende klima, men innlandsisen kan faktisk være i endring nå som et svar på tidligere klimaendringer.

Den største trusselen mot den bebodde verden kommer fra innlandsisen i Vest-Antarktis (WAIS), som hviler på landområder som ligger langt under havnivå og derfor har potensiale for rask krymping. Antarktis er så enormt, avsidesliggende og vanskelig å overvåke, og innlandsisens fysiske atferd er så kompleks, at det ennå ikke finnes beviser (eller motbeviser) på slike endringer, selv om en markant oppvarming av klimaet pågår i ett nordlig område på kontinentet.

Den antarktiske innlandsisen inneholder nok is til å heve havnivået over hele verden med over 60 meter hvis den smelter helt. Mengden med snø som faller årlig på innlandsisen tilsvarer omtrent 5 mm av globalt havnivå, og det samme gjør det gjennomsnittlige utslippet av is tilbake i havet. En beskjeden ubalanse mellom tilførsel og tap av is kan være en betydelig bidragsyter til dagens stigning i havnivå (1,5–2 mm per år), men usikkerheten rundt dette er stor.

Antarktiske arter påvirkes dramatisk av klimaet også. Krill spiser alger som befinner seg under havisen, og bestanden har gått ned rundt Antarktishalvøya i takt med reduksjonen av havisen.

Bestanden av adeliepingviner har vært fallende i de senere år på grunn av reduserte krillbestandene og skiftende værforhold i de tradisjonelle hekkeområdene deres. Keiserpingviner er også svært sårbare, og det forventes at de vil lide når klodens gjennomsnittstemperatur stiger med 2 grader celcius.

En studie fra 2008 har også identifisert antarktisk tannfisk som svært utsatt for klimaendringer. Klimaendringer i Antarktis vil dermed få dramatiske virkninger både globalt og lokalt – og kanskje skade noen av verdens mest kjente og kjære arter.

Et kart over innlandsisen i Vest-Antarktis

Fremming av viktig global klimaforskning:

Antarctic and Southern Ocean Coalition (ASOC) takker for og støtter klimaforskning i verdensklasse utført av forskere i Antarktis.

Vi støtter den vedvarende og betimelige formidlingen av disse resultatene til beslutningstakere og verdens befolkning generelt. Samtidig understreker vi viktigheten av å lede ved eksempel ved å minimere virkninger på klimaet fra forskning og logistikkaktiviteter gjennom reduksjon av klimagassutslipp hvor det er mulig.

Den vitenskapelige komité for Antarktisforskning (SCAR) har nylig utarbeidet en glimrende rapport, «Antarctic Climate Change and the Environment», som oppsummerer vitenskapen bak klimaendringer i Antarktis.

www.npolar.no/en

 

Hearts In The Ice

Norsk Polarinstitutt

Norges sentrale offentlige institusjon for vitenskapelig forskning

 

Norsk Polarinstitutt jobber med kartlegging av og miljøovervåking i Arktis og Antarktis. Instituttet er rådgiver for norske myndigheter om anliggender som angår miljøforvaltning i polarområdene, og er forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet i Antarktis.

Norsk Polarinstitutt

Slik måler vi klimaendringer

Klimaindikatorer:  Hva som endrer seg

Klimaendringer i Arktis

Klimaendringer i Antarktis

 

Hearts In The Ice

World Ocean Observatory

World Commission on the Oceans søker å opprette en agenda for bærekraftig bruk av havene.

 

I 1998 organiserte Mário Soares, tidligere president i Portugal, den uavhengige World Commission on the Oceans, bestående av ledere og eksperter fra hele verden, for å opprette en agenda for bærekraftig bruk av havene.

I den endelige rapporten, «The Ocean: Our Future», skriver Soares: «Vi må danne et nytt etisk-politisk forhold mellom menneskeheten og havene, et forhold med et politisk og juridisk grunnlag som skaper en atmosfære av deling og solidaritet, og som legger til rette for en ny universalisme med kunnskap om havene som midtpunkt; et forhold som kan forene verdens borgere under én fane, en felles, unik og uerstattelig verdi: havet, som alle kontinentene deler.»

Blant de mange forslagene i rapporten er en etterlysning av et havobservatorium som «vil tjene som et sentralt sted for innsamling av relevant informasjon fra både offisielle og uoffisielle kilder, deriblant mellomstatlige, statlige og ikke-statlige institusjoner eller nettverk.»

Samtidig «vil observatoriet fungere som et interaktivt, virtuelt observasjonssted for all havrelatert informasjon på Internett, med direkte elektroniske lenker til alle relevante (offentlige og private) nettsider.»

World Ocean Observatory er realiseringen av den anbefalingen.

Fem ting du kan gjøre i dag

www.worldoceanobservatory.org

 

Hearts In The Ice

Homeward Bound – 1000 kvinner i STEMM

1000 kvinner i vitenskap, teknologi, ingeniørarbeid, matte og medisin

 

Hva om menn og kvinner var likeverdige når det kom til ledelse – ville verden og de avgjørelsene vi tar på vegne av fremtidige generasjoner være annerledes? Ville vi vært mer samarbeidsvillige, inkluderende, mer opptatt av arv og mer pålitelige når det gjelder verdier, mennesker og penger?

Vi mener at det å støtte kvinner i vitenskapelig arbeid for å betydelig forbedre deres klarhet, selvsikkerhet, delte visjon og strategiske evne, vil øke muligheten deres til å tiltre lederroller globalt og til å proaktivt bidra til en bærekraftig verden både individuelt og kollektivt.

Ved å gjøre dette tar vi sikte på å skape en ny måte å lede på som er bedre egnet for den verdenen vi nå bor i, med et større fokus på konseptet «globalt hjem» – ledet med integritet, en streben etter resultater, en evne til å motivere andre, et fokus på relasjoner og en vilje til å samarbeide mot denne felles ambisjonen.

Over en periode på ti år har vi bygget et globalt samarbeidsnettverk bestående av 1000 kvinner med vitenskapelig bakgrunn.  De vil være synlige, samarbeidsvillige og knyttet til hverandre, og vil påvirke avgjørelser som tas i lang tid fremover, til vårt felles beste.

Dette er et lite, men meningsfylt bidrag til den svært kompliserte utfordringen vi har foran oss.

www.homewardboundprojects.com.au

 

Hearts In The Ice

The Climate Reality Project

The Climate Reality Project er en ideell organisasjon involvert i utdanning og støtte forbundet med klimaendringer

 

Prosjektet ble etablert i juli 2011 etter sammenslåing av to miljøgrupper, The Alliance for Climate Protection og The Climate Project, som begge ble grunnlagt i 2006 av Al Gore. The Climate Reality Project er involvert i en rekke aktiviteter, og er bl.a. vert for et årlig arrangement kalt «24 Hours of Reality». I 2013 lanserte det også «Reality Drop», et verktøy for sosiale medier.

Slik påvirker klimaendringer forskjellige steder rundt omkring i USA

www.climaterealityproject.org

Hearts In The Ice

Polar Latitudes sitt folkeforskningsprogram

Gjør en forskjell, én gjest om gangen

 

Viktig arbeid utføres hver dag på noen av de mest anerkjente klimaforskningsanleggene over hele verden for å registrere og studere de ufattelige endringene som finner sted på avsidesliggende steder som Antarktis.

Som du sikkert kan forestille deg, ville innsamling av viktige data på stedet på regelmessig basis vært så godt som umulig for disse gruppene. Så vi gjør det for dem, i samarbeid med forskningsanlegg som NASA og Scripps Institute.

Hvis du ønsker å se hvordan klimaendringer påvirker fugler, sjødyr, isbreer, hav og værmønstre, samt hjelpe forskere med å bedre forstå en jordklode i stadig utvikling, er du hjertelig velkommen til å bli med i folkeforskningsprogrammet vårt.

Polar Latitudes sitt folkeforskningsprogram

www.polar-latitudes.com

Hearts In The Ice

1millionwomen

Kvinner og jenter fra alle verdenshjørner bygger en livsstilsrevolusjon for å bekjempe klimakrisen

 

Bli med i et fellesskap på over 100 000 som har tatt karbonutfordringen på strak arm og forpliktet seg til å leve et liv med lavt karbonutslipp. Vi ber deg om at du setter deg et personlig mål om å kutte minimum ett tonn med CO2-forurensning fra hverdagslivet ditt innen ett år fra den datoen du ble med. Det er enkelt, og vi viser deg hvordan!

Aktivitetssenteret vårt for reduksjon av forurensning har over 50 måter å kutte forurensning på – fra strøm, penger og husholdning til mat, reise, shopping og deling – samt et spesielt område for jenter. Hver aktivitet har en tilhørende forurensningsverdi. Velg den aktiviteten som fungerer for deg, og kom tilbake når som helst dersom du ønsker å legge til flere.

www.1millionwomen.com

Hearts In The Ice

SonTek

SonTek – Overvåking av hav/kyst

 

SonTek er ledende på utvikling av avansert teknologi som måler vannets bevegelse og flyt. Og som en del av Xylem, en global leverandør av væsketeknologi og utstyrsløsninger, føler vi at det er vårt ansvar å være gode samfunnsaktører og -ledere i de lokalsamfunnene vi gjør forretninger i.

Vi har stor tro på formidling, utdannelse og frivillighetsarbeid. Våre ansatte oppfordres til å komme på jobb hver dag med en altruistisk følelse av formål ved å vite at de, samt våre kunder, som er vitenskapsmenn/-kvinner, forskere og vannforvaltningseksperter, bidrar til vårt felles beste – å få frem vann til der det trengs mest og å beskytte lokalsamfunn mot oversvømmelse og andre naturkatastrofer.

hwww.sontek.com

Hearts In The Ice

Polar Citizen Science Collective

Støtter polarturistnæringen med verdifulle bidrag til vitenskapelig forskning

Polar Collective tilrettelegger skipsbaserte folkeforskningsprogrammer fra begynnelse til slutt gjennom langsiktig samarbeid med vitenskapelige organisasjoner, koordinering med deltagende fartøy, utvikling av standardiserte prosjektprotokoller, opplæring av datainnsamlere, distribusjon av data og hvis mulig, levering av tilbakemeldinger.

Med eksisterende programmer innen ornitologi, marinbiologi, mikroplast, atmosfærisk støy, glasiologi og havis, har ekspedisjonsfartøyene vist seg å være vellykkede som respekterte plattformer for vitenskap. Med en økende entusiasme fra turoperatører og ekspedisjonsteam håper vi å legge til rette for en utvidelse av disse tiltakene til alle fartøy i polarturistnæringen.

Vi er overbeviste om at gjester som deltar i disse programmene bidrar til en bedre forståelse av området de reiser i. Gjennom et høyere forpliktelsesnivå blir de sanne ambassadører som vender hjem som forkjempere for beskyttelse av de skjøreste økosystemene på jorden.

Bli involvert. Vi ser frem til å hjelpe deg med å gjøre en forskjell.

www.polarcollective.org

Hearts In The Ice

Antarctic and Southern Ocean Coalition

Forkjempere for miljøet, økosystemene og dyrelivet i Antarktis

 

Vi søker, gjennom arbeidet vårt, å garantere det høyest mulige miljøvernnivået for Antarktis-området, enten det dreier seg om små, men viktige krill, eller hele økosystemer som Rosshavet.

Som miljøobservatør for Antarktistraktaten spiller ASOC en viktig rolle som representant for det globale naturvernfellesskapet for antarktiske anliggender.

Vi fremlegger dokumenter som beskriver våre standpunkter på møtene til antarktiske styringsorganisasjoner, og tilbyr informasjon om hvordan man beskytter det antarktiske miljøet til medlemmer av traktaten.

Vi kan også rapportere tilbake til miljøsamfunnet om fremgang, eller mangel på fremgang, i viktige naturvernsaker.

Forkjemperne våre er eksperter på sine felt, og produserer analysedokumenter og -rapporter som er respekterte og siterte vidt og bredt. Selv om Antarktis ikke er noe folk vanligvis går rundt og tenker på, er ASOC opptatt av å fremme allmennhetens bevissthet rundt kontinentet og dets magiske arter og unike miljøutfordringer.

Vi håper du sjekker ut nettstedet vårt for å finne ut mer om dette fantastiske området – menneskehetens naturarv.

www.asoc.org

Hearts In The Ice

Kvinnelige fangstmenns historie på Svalbard

Historien om Wanny Woldstad

(Bilde: Norsk Polarinstitutt)

Pelsjakt om vinteren var lenge en aktivitet for stort sett menn. De få kvinnene som deltok fungerte mer som husmødre for ektemennene sine enn som faktiske fangstmenn. Wanny Woldstad fra Tromsø var et unntak.

Wanny jobbet som drosjesjåfør i Tromsø på 1930-tallet. Hun lyttet ofte til historier fortalt av fangstmenn som kom tilbake fra Svalbard med fortjeneste. De likte å bruke litt av pengene sine på å reise til Ølhallen i drosje.

I 1932 ble hun bedt om å bli med på en ekspedisjon til Svalbard sammen med Anders Sæterdal, noe hun umiddelbart takket ja til. «I løpet av to–tre dager gikk jeg fra å være drosjesjåfør i Tromsø til kvinnelig fangstmann på vei til Svalbard om bord i Maiblomsten.»

I begynnelse var mange av de erfarne fangstmennene skeptiske til hennes deltakelse og evner som fangstmann under tøffe forhold. Hun var kun 1,57 m høy, men hun viste stort pågangsmot og vilje til å lære, og beviste at dette var en livsstil som passet henne.

De neste to årene tok hun med seg de to sønnene sine til Hornsund – Alf og Bjørvik Jacobsen – som senere ble erfarne fangstmenn på Svalbard.

Wanny brukte Hyttevika som hovedbase. Isbjørnhamna, som ligger i nærheten av dagens polske forskningsstasjon, var den nærmeste satellittstasjonen – og det var her Wanny skjøt sin første isbjørn den 12. desember 1932. Fuglefjell (Gnålodden) var den andre satellittstasjonen hennes.

I Hyttevika var det satt opp en innretning for å fange isbjørner, kalt «Signalen»:

 «… Signalen er en enkel, men svært effektiv innretning: En ca. to meter høy stokk settes ned i bakken omtrent 60–70 meter fra huset. En spekkbit festes til en sterk snor halvveis opp stokken.  Snoren går over en spole øverst på stokken og deretter bort til huset, gjennom et hull i veggen og inn i det innerste rommet.  Her festes snoren til en pinne stukket inn i hullet fra utsiden.   Et par tomme melkespann henges på pinnen i rommet, og dette var alarmen vår.» (Woldstad, 1956).

Når alarmen for Signalen gikk, snek hun seg forsiktig bort til skyteskåret med geværet for å skyte isbjørnen.  På grunn av Signalen måtte hundene sove inne, slik at de ikke skremte bort interesserte isbjørner.

Wanny var en enestående kvinne som deltok i skytekonkurranser og var Tromsøs første kvinnelige drosjesjåfør – med egen bil – på 1920-tallet.

Hun endte opp med å tilbringe flere vintre sammen med den erfarne fangstmannen Anders Sæterdal. Hun skrev erfaringene sine i boken «Første kvinne som fangstmann på Svalbard».

Kilde: Polarmuseet

Type utstilling: Permanent utstilling

Pin It on Pinterest