Hvor finner vi egentlig ro til sjelen? Det åpne landskapet i Arktis, og for oss – akkurat her på Bamsebu (77.55 N 15.06 Ø), gir oss en helt spesiell mulighet til akkurat det.
Utviklingen av teknologi i stadig høyere tempo gjør at vi kan «koble oss på» uansett hvor vi er. Borte er tiden da vi faktisk var sammen og da vi var omgitt av stillhet og mulighet til å høre lydene som bare naturen kan lage. Våre forfedre trengte stillheten til å høre etter både rovdyr og byttedyr eller uvær som nærmet seg. I dag er det annerledes. Vi får det meste av informasjonen fra teknologi og ofte via en app.
Vi kan gjerne si at livet her på Bamsebu er å gå tilbake i tid, i mange aspekter. Men naturlig nok ikke alle – vi har noen moderne hjelpemidler og vi har også en 16 kilos tung vanntett pelicase koffert utenfor hytta med en rund hvit Thales MCD Mission link (satelittdisk) som faktisk forbinder oss med verden der ute. Her i Van Keulenfjorden er det ellers ingen dekning av noe slag. Så vi har «tilgang til verden»… Ikke så raskt og ikke så mye, men nok til at vi kan sende dere disse oppdateringene fra annerledeslivet her i nord.
Stillheten finnes her. Lydene vi hører er som et oppslagsverk, full av informasjon, om man bare hører etter. Når vi er i ro eller sover, kan vi høre en knappenål falle. For noen dager siden våknet vi begge av et høyt smell! Det var høyt nok til at vi uten ett ord hoppet ut av sengene, inn i klærne og med hodelykt og våpen stormet vi ut. Mens adrenalinet pumpet speidet vi i alle retninger. For det måtte da være en isbjørn? Hvor?? Med nysnø rundt hytta ville det være enkelt å se spor om ikke annet… Tilbake inne i hytta fant vi “synderen”. En boks med Ramløsa som stod ute i gangen hadde frosset og eksplodert og falt ned fra øverste hylle oppunder taket. Vi får gode karakterer for å høre etter og være klare! Her er vi alltid beredt.
Våre sanser er nå virkelig tilpasset omgivelsene våre. Vi lytter etter knasing i snøen fra dyrene rundt oss – isbjørn og reinsdyr. Reven er så lett på fot så den hører vi ikke, men Ettra hører den. Hun har beholdt det vi mennesker har mistet – en fantastisk hørsel og luktesans. Vi hører ulingen av vinden som raser forbi og rister veggene på vår uisolerte 20 kvadrats lille hytte. Vi hører isen som arbeider seg dundrende mot landkallen, eller sukkende og pustende etter stormen i issørpen. Vi føler tyngden over skulderen når vi drar vår 400 kilo tunge båt enda litt lengre opp på land og vi hører friksjonen mellom båt og snø, vår pust og våre stemmer… en, to, tre, DRA!
Vi hører knitringen fra ovnen som gir oss varme.
Vi hører endringene i været, vind eller vindstille, flo eller fjære, dag og natt, alt i ett og samme mørke.
Og vi hører stillheten. Den er «øredøvende”! Stillhet er gull!
De lydene vi ikke hører:
Vi kan ikke høre lyden av stjerneskuddene over oss.
Vi kan ikke høre nordlysets sprakende forestilling og fengende dans!
Vi kan ikke høre lyder fra mennesker eller fra Longyearbyen 140 kilometer borte.
Vi kan ikke høre Iridiumsatellittene som passerer oss i sin bane rundt jorden – rett over oss – i en hastighet på 30.600 km/t og som gjør en runde rundt jorden og er over oss igjen etter 100 minutter!
På denne tiden av året omgis vi ellers av masse lyder! Kanskje på en reise til og fra med flyplasser, motorveier med masse biler, butikksentre, telefoner som ringer, e poster som plinger inn i innboksen, en hjerne som jobber på spreng med alt som skal på plass og for lite søvn … Det er så mye som skal gjøres. Det er overveldende.
Stillhet og ro er nesten umulig å finne. Fred og ro, er noe som først og fremst er beskrevet på julekortene.
Mens denne julen kan vi høre og kjenne på moder jords puls og rytme.
Hun puster, gråter og brøler, hvisker og nynner. Eller er helt stille.
Vi har funnet den beroligende lyden av stillhet og vi har ro i sjelen. Og i en slik tilstand har vi mer tid til å tenke på alle dere ute, ta alle minner av dere inn i hjertene og vite at vi alle er en del av det samme. Så nå, mens vi grådig forsyner oss av de siste dagene av 2019, som akkurat i dag er en veldig stille og kald dag her i nord, gleder vi oss til å starte på et nytt og spennende 2020. Et nytt år full av muligheter – med et ønske om større omsorg for jorden vår og menneskene som bor her, fred, respekt og rettferd, glede og harmoni. Skal vi oppnå dette, må vi mennesker skape det sammen!
Bamsebubeboerne Hilde og Sunniva vil foreta en «5 minutters stillhet» klokken 18:00 norsk tid 1. januar 2020. Intensjonen er ettertanke og ønsket om å «Embrace the Planet – omfavne morder jord og alle menneskene». Gjør det sammen med oss og se opp mot stjernehimmelen!
Riktig riktig godt nytt år, alle sammen og tusen hjertelig takk for følget i 2019!
Stor klem, Sunniva og Hilde
Vi trenger din støtte! Ditt bidrag vil gjøre at «Hearts in the ice» kan bidra ytterligere med vårt budskap! Sjekk ut innsamlingsaksjonen vår.
Recent Comments