Hvordan få en fangsthytte fra 1930, bygget for hvitfiskfangst, til å bli en koselig bopel for to kvinner? Det er ikke bare lett.

Fangsthytta Bamsebu ble bygget i 1930 med en boflate på under 20 m2 og satt opp av plank. Den er i nyere tid fått mer omsorg. Vi er 140 km fra Longyearbyen og nærmeste butikk, så … alt vi trengte for denne ekspedisjonen måtte bringes med i august og september da vi startet vår ekspedisjon.
Å bo her krever flere års forarbeid og planlegging, konstant hardt arbeid, stå på vilje og en årvåkenhet.
Alt fra å fikse en båtmotor, bære sibirske drivtømmerstokker, hogge ved, hente mat fra proviantlageret ute eller hente mere ved i skikkelig uvær, reparere en dør som orkanen rev av, ta av dekslene på en scooter i minus 25, løfte tunge sekker og tønner med utstyr og proviant, dra vår 300 kilos båt opp og ned i fjæra, trekke sleden fullpakket med is opp til hytta, gå på taket for å henge opp et nytt HITI flagg, reparere værstasjonen, krype sammen og klatre ut av et vindu når vi snødde inne, fotografere nordlys i minus 32 grader, gå på tur med scooterbriller og så mange lag med klær at når du i tillegg tar på revolverbelte, rifle og signalpistol er du så nedlesset at ditt vanlige tempo er drastisk redusert, flytte på våre 120 liter store proviant- og vanntønner, og for ente gang grave ut isboreutstyret eller våre isbjørnsikre kjølebokser etter nok en snøstorm. Og alltid med en iskald og livsfarlig kulde rundt oss – også av og til inne…

Det er ingen dusj her. Ingen vask med rennende vann, ingen ovner, ingen av de vanlige bryteren vi er vant med, ingen støvsuger, oppvaskmaskin, vaskemaskin, mikrobølgeovn, juice maskin eller badekar eller boblebad! Ingen nymotens hjelpemidler.
Men det vi har, er gamle ting som minner om fangsttida som en skikkelig gammel, sikkert hundre kilo tung harpun av jern hengende i taket i stua, festet til taket med tykk kjetting…. Og forhåpentligvis ramler den ikke ned og treffer Sunniva mens hun sover rett under den!
Det er tusenvis av knokler av hvithval rundt her og særlig nede på stranda fra tidlig 1900-tallet. Dette var mennenes verden. Fangst, jakt og fiske fra de tidlige ekspedisjoner og overvintringer er dominert av menn opp igjennom historien. Men historien er også ispedd historier om kvinner. Og der de var, var de ofte limet som holdt det hele sammen. De var helter som bidro med kunnskap både om fangst og om matlaging og, nettopp – gjøre om en stusselig fangsthytte til et koselig hjem! De brakte både de harde og de myke verdiene og det feminine inn til en ellers tøff verden.

Helfrid Nøis – en nett og ganske liten dame på 163 cm på strømpelesten – var en råtass av en kvinne som overvintret syv år på Svalbard med sin mann Hilmar Nøis. Hun rodde distanser som i dag tar timesvis med dagens hurtiggående motorbåter, nesten 30 nautiske mil en vei fra Fredheim, til Gåsøyene og videre inn til Pyramiden og så tilbake! I fjorder som er åpne og tøffe som hav! Hun rodde til hendene var hudløse i dårlig vær. Hennes siste tur til Longyearbyen var da de reiste med båten full av flyttelasset og påhengsmotoren streiket før Diabasodden. I 14 timer rodde 64-åringen mens Hilmar hadde nok med å lense båten i det dårlige været. I boken «Ishavskvinne- historien om Helfrid Nøis», er det beskrevet hvordan hun vasket ned flere av fangsthyttene til Nøis som var fulle av spekk og sot på vegger og tak etter at de fyrte med spekk. Hun forvandlet Villa Fredheim til nettopp en liten villa med malte vegger, stivede gardiner, gulvtepper og duker på alle bord. Hun bakte brød og deilige kaker og disket opp med de deiligste retter som det ryktes om langt utenfor Sassen! Og aldri hadde noen sett makan til fangsthytte!

Og så er det livet på Bamsebu nesten 70 år etter. Vi er begge glad i å ha det funksjonelt, rent, organisert og koselig rundt oss, og med alle de små tingene som skaper hygge! Vi har vedfyrt ovn, jerngryter til å steke, koke og bake gode ting i. Vi tenner stearinlys og har duker som Helfrid hadde. Vi har filleryer på gulvet og vasker hytta, klær og oss selv med smeltet snø eller is i en avlang balje. Vi legger også litt ære i gode måltider og feirer gjerne opplevelser med et glass vin til maten. Vi prøver å være til stede i alt vi gjør. Det er dette som er livet, – her og nå. Og kanskje nettopp fordi ting er mere tungvint og «ekte» og tar mer tid, kjennes tiden enda bedre. Her og nå.

Ved våre små private områder rundt sengene våre, har vi med oss småting som bilder av barn og barnebarn, stearinlys og lyslenker, bilder på veggen som Stupedamen til Hege med «Bare gjør det» eller skiltet «Live your passion» og hodelykter, kniv, kikkert og en GPS som er hengt opp i tillegg til kubbelys, samt duk og håndsydde gardiner av Marit og bake og matoppskrifter fra Susanne, Bettina og Sandy. Det er i detaljene det ligger! Velværeprodukter som får oss til å føle oss feminine som Aveda, Eight hour, BeeClean og annet. Og musikk! Når vinden er rett tar vi badstu og det er himmelsk og gir en ro og varme som går helt inn i frosne arktiske sjeler! Etter en omgang med håndlaget skrubb fra Bulandet, er vi klare til et par nye uker med jobb og fysiske anstrengelser i ull lagene våre. Og under alt – der er Primadonna blondeundertøy fra «Det lille under».

Jepp vi er kvinner! Og vi er sterke, sårbare, dedikerte, ressurssterke, kapable, snille, modige, smarte, autentiske, nysgjerrige, samarbeidsvillige, og opptatt av jorda vår og klimaet! Med vår tilstedeværelse i Arktis og med vårt engasjement kobler vi kvinner fra pol til pol nå som vi feirer oss all på denne internasjonale kvinnedagen!

Gratulerer med dagen!

God klem, Hilde og Sunniva