En kompis av Hilde spurte «Hvordan i helsike kan to kvinnfolk overleve en overvintring sammen»!? Det er kanskje et spørsmål flere stiller seg. Det er noen stereotyper som dukker opp i tankene. Kanskje ser folk for seg at vi klorer øynene ut på hverandre her nede? Absolutt ikke, ikke enda i alle fall!
Hva ville spørsmålet vært om to menn hadde overvintret på Bamsebu denne vinteren? Neppe noen. Overvintring og fangst har «tilhørt» menn, som så mye annet i historien.
Ingen har gjort dette før oss – det å være to kvinner på overvintring. Uten menn. Ingen. Og vi er ydmyke over å få være med på å skrive om historien litt. Men det har vært kvinnene før oss som markerte seg stort, som startet historien og banet vei for oss. Særlig forbilder som Wanny Woldstad og Helfrid Nøis. Christiane Ritter og Leonie D’Aunet har skrevet fengslende og fascinerende beretninger.
Før i tiden hadde man ikke så mange alternativer for så skaffe seg et levebrød. Slike utfordringer er mange av oss helt forskånet for i dag og utfordringene er at det er for mange valg. Boken til Wendell Berry stiller spørsmålet – «What are people for» (Hva skal vi bruke mennesker til?) Med historien om evolusjonen og menneskers overgang fra å leve av landet, til automatisering. Den gangen Wanny Woldstad kastet seg ut i det ukjente og farlige livet her i nord, var allikevel ikke overgangene så store fra hvordan de levde på fastlandet. Karrig og enkelt. Overgangen er større i dag. I dag må vi velge vekk mye for å leve enkelt. Det er veldig interessant å se hva man kan klare seg med, og at valgene ellers i livet er for mange.
Så det er kanskje ikke så rart at det fortsatt er «uvant» at kvinner gjør slikt. Men det går fremover. Da Sunniva og hennes kvinneteam skulle gå til Antarktis i 1992/1993, som de første kvinner noen gang, var det ikke et eneste kommersielt selskap som ville støtte dem finansielt. Det ene selskapet sa det rett ut – de var redd for at de skulle mislykkes – at de skulle dø, og det ville de ikke bli satt i forbindelse med i etterkant. Er det fortsatt litt slik?
Når menn gjør noe farlig som de potensielt kan komme til å dø av, står selskapene i kø for å støtte? Da er man tøff som risikerer livet for en spennende ekspedisjon eller noe man tror på. Men med kvinner var, og til dels er, det altså annerledes.
Dumdristighet er noe annet. Vi utsettes for farer hver dag her på Bamsebu, men våre støttespillere og heiagjeng vet at vi har kunnskapen og styrken som skal holde oss i live.
Vi ønsker å fjerne stereotypene, kjempe den kampen sammen med andre kvinner som ønsker å flytte grensene for hva som tidligere har blitt oppfattet som «vanlig».
Men det er fortsatt viktig at vi er bevisst ryggmargsreflekser og vårt tankesett. Hilde husker første gangen hun hørte det var en kvinnelig pilot på flyet hun fløy, og Sunniva husker den første kvinnelige CEO hun møtte – begge posisjoner som tradisjonelt har vært besatt av menn. Men kvinner er nå sterke ledere overalt – Sysselmann på Svalbard, Statsministere, Direktører, Presidenter, alt! – og minst like viktig – mødre, søster og døtre. Og skulle vårt tankesett den gangen hatt et spørsmål i bakhodet om de kvinnelige pionerene var like flinke som sine mannlige kollegaer? Den korte historien har vist oss svaret – kanskje flinkere!
Kvinners styrke
Så tilbake til spørsmålet – «Hvordan i helsike kan to kvinnfolk overleve en overvintring sammen»? Jeg tror at nettopp fordi jeg og Sunniva er kvinner, så klarer vi dette helt fint. Vi har den kunnskapen og styrken, individuelt og sammen, og erfaringen vi trenger for selve oppholdet og destinasjonen. Og vi henter styrke i et sterkt fundament av familie, venner og støttespillere og et formidabelt nettverk av partnere, og vi har hverandre.
Det som vi i tillegg mener er en kvinnes styrke, er at vi i større grad har kontakt med følelsene våre. Og har et sterkt ønske om å lære mer om oss selv og lære av hverandre. Vi har fått god støtte i tilbakemeldinger, struktur og verktøy fra Kit i Strategy Together og Carina fra Framgangare. Gjennom samarbeidet med dem har vi fått større innsikt i hvem vi er som individer, hvilke styrker og svakheter vi har og gitt oss verktøy til å bli bedre til å sameksistere. Det ar vært en enorm læring i det, og det er noe vi hele tiden vil og skal jobbe med. De har også styrket vår oppfatning av at det er nå det gjelder å stå opp for det vi er opptatt av og tror på!
Det er mange utfordringer med å bo tett på hverandre over lang tid, i en bitteliten hytte, uten distraksjoner av annet enn dyrelivet og naturen rundt oss. Langt, langt fra folk. Det er alt fra vaner, personlighet og forventninger. Dette er uavhengig av kjønn. Det samme er konkurranse og sjalusi. Det ligger i evolusjonen – kun de sterkeste overlever og kun Alfahunnen og Alfahannen i en ulveflokk får føre sine gener videre. Det fører ofte til slåsskamper. Det har vi ikke noe av her på Bamsebu. Men diskusjoner, ja absolutt, og noen tårer. Vi er sårbare. Vi lærer masse om oss selv, den andre og vi tør å snakke om elefanten i rommet. Det utfordrer oss og gir oss mulighet til å vokse.
Nettverk og medsøstre
Når vi kvinner bruker våre styrker forent og i harmoni, er kvinner som støtter hverandre uslåelige. For Hearts in the ice, og for Hilde og Sunniva personlig, er det et faktum at mange av våre støttespillere, partnere og sponsorer har kvinnelige beslutningstakere eller er kvinner. Det er også viktig å nevne at de menn som har støttet oss, har sett styrke og muligheter i støtte av kvinner, som Daniel Skjeldam, CEO i Hurtigruten og John Mckeon i Polar Latitude.
Et sterkt bevis på et slikt kvinnelig samarbeid rundt klimaendringene, er Hearts in the ice og Homeward Bound. De er et 10 år langt initiativ blant ledende kvinne over hele verden i engasjementet rundt klimaendringene. Tidlig i desember skal Hilde og Sunniva delta på en satellitt telefonsamtale med 100 kvinnelige ledere på seilas i Antarktis. Kvinner som kjemper for samme sak fra pol til pol!
Vi har lyst til å nevne noen av de fantastiske kvinnene som har vært så sterke støttespillere for oss, på mange plan, både personlig og for Hearts in the ice – Sammen er vi sterkere, så fra hele vårt hjerte – tusen takk:
Sandy O’Keefe – website, Carina Vinberg – Fremgangare, Kit Jackson – Strategy Together, Caroline Grønvold – Hurtigruten, Ellen Kvam – Norwegian Design, Linda McCormick – Borton Overseas, Ana Rosa Mariscal and Leslie Quinton – BRP, Kalina Leling – Iridium, Wenche Skjellnan – Det Lille Under, Monica Paulsen – Negotia, Flin MacDonald – Centric, Camilla Sørli Hagen – Canica, Allison Lee – Scripps, Liz McDonald – Nasa, Gro – Devold, Kathrine – Grønt Maskin, Randi – Felleskjøpet, Caroleigh – Kleen Kanteen, Martine – Chooose, Hilde – Hansen Protection, Bettina – CoCo Mat, Camilla – The North Face, Marion – ArcTeryx, Maria Philippa, Pascale, Lea, Vera, Anne Margrethe, Bente, Susanne, Brit, Liv Hege, Anne Lise, Elin B, Elin W, Anne Mette, Hege, Bettina B, Maren, Ellice, Keitha, Shena, Kathleen, Maureen M, Caroline S, Marti S. Annette B.!
Klemmer fra Bamsebu
Vi trenger din støtte! Ditt bidrag vil gjøre at «Hearts in the ice» kan bidra ytterligere med vårt budskap! Sjekk ut innsamlingsaksjonen vår.
Recent Comments