I can’t hear what you are saying, what you do speaks so loudly.
– Ralph Waldo Emerson

Det å ha en kontakt, en stemme, til verden der ute har vært hovedoppgaven til Hearts in the ice. For ett år siden, i juli, to dager før Sunniva dro fra Canada til Svalbard mottok hun den andre MCD Mission Link’en noensinne laget. Splitter ny både utviklet og produsert – installert i en pelicase! Ny teknologi på sitt beste. Vi er de første sivile som bruker denne satellittenheten, en kommunikasjonsløsning som primært ble utviklet for den maritime industrien og militæret. Nå har vi testet denne løsningen grundig under tøffe forhold og langvarig bruk, og i tillegg til våre håndholdte Iridiumtelefoner, har dette vært vår «link» til verden.

Maria Philippa Rossi og Pascale Lortie, to veldig engasjerte, hjertevarme og spesielle kvinner, har vært vår stemme ut i sosiale medier og i norsk, engelsk og fransk presse. De har svart på eposter, meldinger, kommentert og vært våre stemmer der ute.

Historien har vist oss hvor kraftfullt verktøy informasjon er for å skape effektive endringer, mobilisere og informere, og også hvor ødeleggende den kan være for å skade og paralysere.

Det å få litt nyheter og oppdateringer er gull verdt for oss på Bamsebu uten TV, radio eller internett. Våre «nyheter» kommer i form av opplevelsene rundt oss med et mangfoldige dyreliv, og store variasjoner i været; fra voldsomme ristninger i hytta og brølet fra havet under stormene til den absolutte, totale stillhet.

Men bruddstykkene vi får fra verden der ute er hjerteskjærende nyheter om epidemi, overgrep, frykt og uro, nyheter om oppblussing av betente og opprivende «sår» som har pågått i en årrekke, der uholdbare menneskerettigheter har blitt forbigått i stillhet. Vi hører om protester, opptøyer, hærverk og plyndring – kaotiske tilstander med mennesker i opprør.

Allikevel er ikke voldelige tiltak løsningen for å skape endring. Protester fredelig på urett og la alle stemmer bli hørt. Ytringsfrihet er en rett vi har i demokratiske land. Stemmene blir kraftfulle når vi bruker den for det vi virkelig tror på. Som Greta Thunberg. Det er viktig å oppnå samfunnets oppmerksomhet og rette søkelyset mot lederskap som ikke ivaretar alles rettigheter. Vi har millioner av mennesker som daglig lever under utenkelige kår, uten tilgang til verken et minimum av menneskerettigheter eller et minimum av ressurser de fortjener. Selv om vi ikke ser dem, er det ikke mindre sant. «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv,» sa Arnulf Øverland.
Vi må ta vare på hverandre, være rause og respektere forskjellene. Omfavn mangfoldet vi alle representerer. Se på andre som en mulighet til å lære noe og forstå mer.

Artsmangfoldet reduseres og vi har mange arter som er utryddet og mange som er truet. Områder de lever i ødelegges av vår aktivitet. Heller ikke dette forsvinner selv om vi ikke daglig minnes på det eller ser det. Vi er på et vippepunkt både for jorda vår, dyrelivet og for menneskeheten. Alt er i ubalanse og ute av kurs. Vi trenger å kalibrere kompasskursen vår. Så det er på tide at vi stiller spørsmål rundt hvilke verdier vi skal ha.
Det er på tide at vi sier ifra. Vi må alle være ledere rundt grunnleggende etiske standarder for mennesker, vi må ivareta jorda vår, og vi må forlange dette av våre valgte ledere og av hverandre.

Det er avgjørende at vi forstår hvordan vi alle ruster oss som bedre påvirkere, for det er VI som skaper fremtiden til våre barn og barnebarn. Nå. Endringene vi ønsker å se når det gjelder menneskeverd (diskriminering på grunn av hudfarge, kjønn, religion, kultur) eller klimaendringer må vi alle stå frem som rollemodeller for. Gandhi sa– «vær endringen du ønsker å se i verden».

Det å leve her på Bamsebu i 9 måneder har forsterket vår forbindelse til alt. Det forsterker vår evne til å føle, høre og forstå vår plass i verden. Vi fokuserer vår positive energi på å bruke rollen og stemmen vår i nettverket vi har skapt sammen med alle dere der ute. Hvor trenges vår oppmerksomhet? Hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi være en del av problemet, for å forsøke å finne løsninger? Vi lever i en tid med sykdom, frykt, sorg, savn, utrygghet, utettferdighet og sinne. Det bringer frem både det beste og det verste i oss. Det synliggjør uretten og det
som ikke lenger fungerer for alle. La oss bekjempe det med det gode.

Vi må finne mening i all elendighet vi ser rundt oss i form av at vi har en oppgave med å ta vare på hverandre og jorda vår. Vi er en motstandsdyktig art som tåler endringer bedre enn andre arter. La oss alle øve på vår intellektuelle fleksibilitet mens i jobber mot å tilpasse oss de endrede omstendighetene rundt oss, med det gode, samtidig som vi aldri må slutte å sloss for eksistensen til mennesker og dyr. Einstein sa – «ingen problemer kan løses fra samme bevissthetsnivå som det ble skapt».
Kunnskap endrer adferd.

Vi jobber med en «Bamsebu blueprint» som verktøy for bærekraftige løsninger for individuelle liv og også reiseliv i polare områder.

En oppskrift på veien videre kan være : Intellektuell fleksibilitet med en liten dose oxytocin = en strålende ny start!

Gode klemmer fra Sunniva og Hilde

Vi trenger din støtte! Ditt bidrag vil gjøre at «Hearts in the ice» kan bidra ytterligere med vårt budskap! Sjekk ut innsamlingsaksjonen vår.

Pin It on Pinterest